Unik steinbygning på landsbygda
Historien til Steinhuset er en berg- og dalbane. Fra å være bolig og festsal for stedets prester og utsendinger fra ulike hold, til å lide som et nedslitt uthus for prestegården.
Det startet på 1200-tallet, da presten Bård fikk reist huset.
Steinhuset var ikke bare bolig for presten Bård. Det var borgerkrig i landet, og huset fungerte også som et lite forsvarsverk. Dessuten var det et stort rom for å ta imot prominente gjester, som da kong Håkon Håkonsson kom på besøk i 1226. Husets kjeller, som er hogget ned i fjellgrunnen, egnet seg ypperlig til matlagring. Etter reformasjonen i 1536 fikk prestene lov til å gifte seg, og Steinhuset ble for lite til å huse en familie. Da flyttet prestefamilien inn på prestegården, og Steinhuset ble gjestehus.
Steinhuset brant ned på 1500-tallet, men ble satt i stand igjen.
Og i 1697 klaget presten Jens Holdt til kongens mann i Norge, og fortalte at han var flau over å innlosjere gjester i et hus som var så dårlig vedlikeholdt.
Hundre år senere bygget presten Parelius en ny gjestefløy på presteboligen ved siden av, og Steinhuset ble et uthus for folket på gården.
Den digre prestegården var kald og uegnet, og ble revet i 1902. Da var Steinhuset i sørgelig forfatning.
Men på denne tiden var det sterke nasjonale følelser i sving, og Stortinget bevilget penger for å restaurere. Det er først nå at Steinhuset fikk gjenoppbygget det karakteristiske, spisse taket.
Utover 1900-tallet forfalt huset igjen. Ruter ble knust, og pussen ramlet av.
I 1964 sa bondekvinnelagene på Hadeland at nok var nok, og bestemte seg for å redde huset.
I dag blir Steinhuset brukt til konserter, foredrag og kunstutstillinger, og er et av få 800 år gamle hus som blir leid ut til private.
Inne i Steinhuset finner du blant annet en modell av den store, gamle prestegården, og en gjenskaping av alterfrontalet Bildentekstilet. Originalen hang i en lokal stavkirke på den tiden da Steinhuset ble bygget.
Steinhuset på Gran er det eneste ikke-kirkelige steinhuset som står igjen fra middelalderen på landsbygda i Norge.