Fru Parelius, enken etter den gamle presten på Gran, var kjent som en meget vanskelig person å omgås. Hun bodde i en bolig som var satt opp for å huse nettopp presteenker. Nå var prost Andreas Christian Krog syk, og han skjønte det nærmet seg døden.
Han unnet ikke sin kone å måtte bo sammen med fæle fru Parelius!
Derfor søkte han Kong Christian VII om tillatelse til å skille ut en egen tomt og bygge et nytt presteenkesete til kona Else Marie Krog.
I 1795 fikk han tillatelsen til å bygge på Sjo.
Fru Parelius ble oppbrakt, og den såkalte enkefeiden holdt på inntil kongen satte fru Parelius på plass.
Senere flyttet en annen presteenke inn på Sjo, selveste “Christianias skjønnhet”, Dorothea Andrea Lassen. Hun var den rake motsatsen til fru Parelius, en livlig dame som skapte liv på Granavollen med festlige sammenkomster hvor hun sang og spilte piano, fiolin og harpe.
På begynnelsen av 1900-tallet var det både landhandleri og poståpneri på Sjo, men så forfalt bygningen. Alle mente det ville være galskap å kjøpe “det gamle rælet”, men Stein Mathisen og Edel Mosse overtok Sjo og gjorde det til sitt livsverk å gjenreise det til gammel prakt.