Prestegården var svær! Den hadde 1.000 mål jord, og med 17 husmannsplasser var det nok av arbeidskraft til å ta vare på en praktfull prestegårdshage.
Riksantikvaren beskriver den som “en perle, et praktfullt barokkanlegg, hvor hagekunst av høy klasse fikk utfolde seg”.
Men uansett hvor flott den var på 1700-tallet, var den gjengrodd på slutten av 1970-tallet.
Da kjøpte Gran kommune tomta, og satte i stand hagen.
Om høsten kan hvem som helst komme og plukke epler, stikkelsbær og rips.
PS! Inne i Steinhuset kan du se en kopi av våningshuset på Prestegården, som ble revet i 1902.