Norges lengste kulturminne

Pilegrimsleden tiltrekker seg mange tur-turister, og er Norges lengste kulturminne.

Å gå pilegrimsvandring er en tradisjon i alle de store religionene: Muslimer går til Mekka, jøder går til Jerusalem, kristne går til Roma, Santiago – og Nidaros.

Folk begynte å gå til Nidaros like etter at Olav den Hellige ble rikshelgen i 1030. Etter reformasjonen på 1500-tallet ble det forbudt å gå pilegrim, siden det ble ansett å være en katolsk tradisjon, og ikke en protestantisk.
Men på 1990-tallet tok interessen av igjen. Da ble det anlagt og planlagt flere pilegrimsleder. Riktignok var det enkelte stemmer som hvisket “snik-katolisiering”, men å gå lange turer langs godt merkede turveier, har truffet noe i tidsånden.
Folk går mot et hellig mål, men selv om den fysiske turveien slutter ved Nidarosdomen, varierer det hva som er det hellige målet for den enkelte.

Opp gjennom historien har det vært flere veier til målet, og dagens turveier er rekonstruksjoner. Pilegrimssenteret på Granavollen har ansvaret for vestleden, ruta mellom Oslo og Lillehammer. Veien går forbi steder som var viktige i middelalderen, og som nevnes i historier og sagn om Olav den Hellige.
Veien brukes hele året, men høysesongen er fra påske til slutten av september. Både ski, sykkel, hest og barnevogn har blitt brukt på veien. Avstanden til Nidaros er merket, og det telles ned fra 643 kilometer. Merket for pilegrimsleden er en kombinasjon av Olavskorset (det røde i midten), og “kringla” som er tegnet for severdighet.