"Akevittens far" beskrev Hadeland på 1700-tallet
Christopher Blix Hammer (1720 – 1804) var en herremann som skilte seg ut på Granavollen. Han dokumenterte livet på Hadeland ikledd pudderparykker, knebukser og andre silkeplagg.
I opplysningstidens ånd skrev han bøker om så ulike temaer som mineralologi, lokalhistorie og tobakksplanting.
Hammer er kjent som den norske akevittens far.
Den store produksjonen hans gjør at vi vet mye om livet på Hadeland på 1700-tallet. Mange av tekstene er kuriøse sett med dagens øyne, for eksempel ramser han opp sykdommene som rammet folk på Hadeland, som skjørbuk, flodfeber, siide-byld, rosen, gulsot, kusma og tussebedt, men konkluderer med at “de fleste döer av Alderdom eller Legemets bröstfældighed”.
Christopher Hammer arbeidet som generalkonduktør for Akershus stift, som innebar at han gjorde landmålingsforretninger for å avgjøre tvister om eiendom.
På grunn av den frivillige, vitenskapelige innsatsen han la ned, ble han utnevnt til virkelig Justitsraad og ble tatt opp som medlem i Det Kongelige Norske Vitenskabers Selskab (DKNVS).
Han arvet og kjøpte flere eiendommer, og døde barnløs som en holden mann.
Han testamenterte 4.000 bøker, en samling portretter, en eskimoisk skinnbåt, matematiske måleinstrumenter og 20.000 riksdaler (tilsvarer 4,5 millioner kroner i dag) til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondhjem.
I dag er samlingen en del av biblioteket på NTNU i Trondheim.
Testamentet ga likevel hodebry for selskapet. Hammer hadde nemlig forlangt at flere av hans manuskripter skulle utgis, men Selskabet mente de ikke holdt faglig mål. Til slutt vurderte kronprins Christian Fredrik at “Testators Ære bør ej Tabes av Sigte ved Opfyldelsen af hans siste Villie”, og dermed var det bare selvbiografien til Hammer som ble publisert av Selskabet.
